"Vår miniturbin genererer like mye energi som en hel fotballbane med solcellepaneler," sier Walter Buydens (63), som ble administrerende direktør for den flamske vannturbinbyggeren Turbulent i juni 2021.
Oppstarten fra 2015 hadde solgt fire installasjoner innen 2022, på henholdsvis 15 kW, 30 kW, 50 kW og 70 kW. "I dag har selskapet allerede seksten turbiner med et gjennomsnitt på 50 kW."
«Jeg hadde lysten til å gjøre noe med matsikkerhet i Afrika. Da ender du opp med en landbruksingeniør, sier Buydens, som begynte på studiene i Leuven i 1976. I dag kalles det bioingeniør. Bestefar var bonde. «Om sommeren dro vi for å hjelpe til.» Grønnsaks- og urtehagen hjemme fascinerte ham. Men det er hovedsakelig sultbildene til Biafra (1967-70), Bangladesh (1970) … og Club of Rome (Limits to growth, 1972) som har rørt seg dypt.
«Den spådde befolkningseksplosjonen har i mellomtiden skjedd. Hvordan kontrollerer vi videre befolkningsvekst? Det er et av naturens store problemer. Hvordan sikrer vi de 'andre beistene'? Du ser bare dyr i bur. Vi merker at det er langt færre insekter. Skal vi avle insekter da? De er alle tikkende bomber. Når det haster, når det virkelig haster, er det for sent.»
Fytoteknikk og hydroponikk
Fytoteknikk, teknikken for å dyrke planter og hydroponikk fascinerte ham. Det var også tiden for datasenteret og datamaskiner som kjørte på hullkort. For sin avhandling simulerte han veksten av høsthvete.
"Vekstmodeller kan allerede estimere innhøstingen med en nøyaktighet på 10 %." Som fersk landbruksingeniør med spesialisering innen vann begynte han umiddelbart i 1981 å jobbe som hydrografisk assistent i Arbeidsdepartementet. Han kartla vrak og sandbanker i Nordsjøen. "Jeg ble utnevnt der, men ... det var fortsatt så mange ting å gjøre i livet," smiler han.
Snart mottok han et stipend for IHE Delft Institute for Water Education. "En internasjonal, tverrfaglig studie med fokus på økonomiske og finansielle aspekter." Med denne andre MA-ekvivalenten i lommen kunne han ta doktorgraden i kunstig intelligens i Delft i 1984. Men samtidig fikk han sjansen til å jobbe i Niger.
"Hvis jeg ikke drar nå, tenkte han, vil jeg aldri få internasjonal erfaring i 'fremvoksende' økonomier." Og han var borte. Som hydrolog ved Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) overvåket han elvene og tørken i Sahel-beltet. På egen hånd simulerte han deflasjonen av Niger. Han konkluderte med at bekken ville gå tørr.
Det hadde aldri skjedd før. Da han ringte på, opplevde han bare vantro og motstand fra de franske sjefene. «Jeg beregnet fem måneder i forveien at elven ville tømmes 5. mai 1984. Jeg var fri i to dager.»
Mer vekt i bollen
Så bestemte han seg for å ta en doktorgrad tross alt. Sint fordi han ble misforstått. Med en doktorgrad ønsket han å kunne legge mer vekt på vekten. «Å ha innvirkning. Jeg hadde også sett hva "utvikling" betydde. Franskmennene var i Niger for urangruvene, ikke for de nigerianske spirene.»
I 1987, seks år etter sin første eksamen, dro han til Cornell University (NY, USA) for å ta en doktorgrad i hydraulikkteknikk og optimalisering av vannressurser. «Jeg underviste også der som vitenskapelig assistent, så jeg slapp å betale registreringsavgift. Samtidig begynte han å jobbe som frilanskonsulent i Verdensbankens nye miljøavdeling.
Han hadde giftet seg et år tidligere og kona hadde fulgt ham til Niger. "Vi holdt en stor afrikansk fest der." Hun ble uteksaminert og jobbet i Niger som grafisk designer. Hun laget tegninger av dinosaurer funnet i ørkenen. I USA jobbet hun som farmasøytassistent, tegnet reklametavler i tre og jobbet i Cornell-biblioteket. Robust for en ung familie.
"I det tredje året dro vi til India for feltforskningen min." Store vanningsprosjekter, vannressurser, miljøpåvirkning, økonomi og sosial rettferdighet ... "Forutsigelseskraften til modeller fortsatte å interessere meg. Jeg brukte dem i India, hvor jeg også inkluderte sosiale aspekter, som optimalisering av vannbruk og tyveri av vann, i formlene mine.»
Ledelse og salg
Etter at doktorgradsgraden var vedtatt, returnerte familien til Belgia i slutten av 1991. Han overtok ledelsen av miljøkonsulentfirmaet ARIES/Royal Haskoning. "Det kastet meg inn i ledelse og salg."
Det var nytt. Det var deres intensjon å til slutt returnere til tropene, men det skjedde ikke. Deres første sønn ble født. Stabilitet var nødvendig. På Haskoning begynte det fra scratch. Etter tre år var Buydens også banebrytende for den amerikansk-engelske ERM som administrerende partner. Først i Belgia og senere, fra 2001, også i Frankrike og Nederland.
Folk snakket om ERM Gallia. «Det var en av mine beste opplevelser. Du starter med noen få personer og plutselig fungerer det. Jorddekretet var på vei og vi informerte verkstedseiere og bilforhandlere. Vi var foran lovverket. Derfra vokste vi inn i andre domener som miljøundervisning. Vi så frukten av vårt arbeid. Du kan "høste".
Det er nytelse. Parti. Det var også internasjonalt.» Underveis, i 1997-98, tok Buydens noen korte kurs på Insead «som virkelig gledet meg. Jeg kan anbefale noe slikt til alle. Driver du et selskap trenger du ikke umiddelbart følge en MBA, men det er likevel nyttig å få tilbud om praktiske ting som er relatert til jobben.»
Nytt oppdrag
"Etter tolv år var oppdraget mitt over." Han var 49, fikk ganske mange tilbud, men følte seg for identifisert med ERM. Han valgte endring og den raskt voksende ABO hvor han hjalp til med deres endringsledelse. Ikke et år senere ga Royal Haskoning ham muligheten til å ta Belgia og Nederland, og deretter også miljødivisjonen, over hele verden.
"Jeg kunne administrere 480 mennesker." Det tok ham til Vietnam, Indonesia, Ukraina, Gabon, Balkan, Romania. Han grunnla også kontoret i Doha -Qatar-. Det ene førte til det andre. Tre år senere, i 2014, kontraherte Vito ham for å etablere Vito Midtøsten og senere VITO Arabia LLC i UAE fra samme Doha.
"Disse kommersielle stillingene holdt meg i Midtøsten i åtte år." Hver tredje til femte uke pendlet han mellom jobb og familie. Deretter ble han tilbudt stillingen som konsernsjef for den belgiske asbestfjerneren Care for Future. To år senere, i juni 2021, ble han headhuntet som administrerende direktør for Flemish Turbulent.
Vortex
Turbulents gjennomsnittsturbin er god for 50 kW. "Men vi ser også på pico-turbiner fra 800 W til 5 kW," sier Buydens, hvis oppmerksomhet som administrerende direktør nå hovedsakelig er rettet mot kapitalutvidelsen. Dette for å øke produksjonen, men også for å tilby en ny tjeneste: Hydra As A Service (HAAS).
«I tillegg til kW ønsker vi også å kunne selge kWh. Kunden betaler da mindre i kjøp, men vi deler delvis risikoen for inntektene. Teknologien vår er på TRL 9. Det betyr at den må rulles ut nå.» Han regner med at ingeniørene fortsatt bruker 20 % av tiden sin til FoU. "De er med på å standardisere nå." På den annen side kommer de fortsatt i aksjon med hvert prosjekt.
"Vi beregner størrelsen på bladene, hvor sakte eller fort de vil gå, størrelsen på generatoren og girkassen." En del av anleggsarbeidene kan være prefabrikkerte, innrømmer han, men... Det er ikke så lett som å slippe et svømmebasseng i en pelouze. Hver situasjon er litt annerledes. Selskapet overvåker arbeidet og tar seg også av vedlikehold i etterkant.
"Vi lager en virvel og konverterer den potensielle energien til energi med en horisontalt roterende vannmølle. Vi oppnår 65 % effektivitet fra potensiell energi til stikkontakten.» Han sammenligner med sol (18 %) og vind (20 %). «Vi er mye høyere. Den utjevnede energikostnaden (LCOE) for turbinen vår er 4 eurocent per kWh. Vi er en god konkurrent til solenergi.
"Vår 75 kW turbin produserer like mye som en hel fotballbane med solcellepaneler, og vi trenger ikke bruke sjeldne jordartsmaterialer for det."
Fiskevennlig
"Vi genererer energi på en økologisk ansvarlig måte." Kraftstasjonene er 'lave' (ingen visuell forstyrrelse av landskapet) og turbinen maler sakte under vann, så stille. Turbinen er også fiskevennlig.
Den relative hastigheten til fisken er den samme. Trykkforskjellen mellom vannet som strømmer inn og det som kommer ut er minimal. Knapt 0.1 bar. Med en tradisjonell Kaplan-turbin er den forskjellen på 2 til 3 bar. Slike plutselige trykkforskjeller river fiskens indre organer fra hverandre. Ikke slik med Turbulent. Buydens er ikke umiddelbart redd for konkurranse.
Dessuten er teknologien, som er patentert (søknad i 2016, innvilget i 2021), ikke så lett å kopiere. I mellomtiden tilpasser FoU-avdelingen turbinene til klimaendringer.
– Strømmen av bekker og elver vil endre seg. Vi gjør turbinene våre klimasikre." Gjennomsnittskostnaden svinger i dag rundt 3,000 euro per kW. Turbinen kan nå en virkningsgrad på mer enn 60 %. Dette sikrer korte nedbetalingstider.
Minste motstands vei
"I Belgia, beregnet vi, er det en mulig kapasitet på opptil 3 GW." Det største hinderet her er (miljø)tillatelsene. «Administrasjonen er ikke kjent med mikrohydra. Man tenker umiddelbart på gigantiske demninger som vil kreve at hele populasjoner forsvinner...
Vi er derfor i hovedsak aktive her i Vallonia, der det er litt enklere administrativt enn i Flandern. Men også i Frankrike og England. Jeg går veien til minste motstand." Andre steder, hvor det skal installeres en installasjon på vanningskanaler, med eksempler i Taiwan og Kongo, eller ved utløpet av vannrenseanlegg, som en i franske Versailles for Suez som har vært i drift i flere år nå, viste det seg at være mye enklere.
– Vi får mange forespørsler. Bare i år rundt 3,000, teller Buydens, som også nevner problemet med reaktivt salg: «Hvem investerer vi tiden vår i? Jeg ønsker å drive aktiv markedsføring i syv til ti land. Vi omorganiserer nå salgsavdelingen for dette.» Da må selvfølgelig produksjonen kunne følge med «men det er fortsatt mye elastisitet der. Vi begynner også å outsource noen.»
Leveringstiden er fem til syv måneder. Partnere over hele verden, typisk er det avtaler med såkalte Independent Power Producers, får opplæring fra Leuven. "Vi klarer å løse de fleste saker gjennom videokonferanser."
Lønnsomhet avhenger av stor skala
Innen utgangen av 2023 planlegger selskapet å slå på 1.6 MW. Den ønsker å nå 10 MW i 2025. 2022 ønsker å runde den av med en omsetning på 1.2 millioner euro, som vil være rundt 4 millioner euro i 2023, for å skaleres til 20 millioner euro innen 2025. «For å virkelig vokse, har vi å kunne jobbe i klynger og installere opptil 10 MW for en og samme kunde.»
Buydens ser fremtiden i stadig større prosjekter. Lønnsomheten til selskapet vil avhenge av skala. Men det krever penger. Han leter nå etter 2 til 2.5 millioner euro fra «impact investors» og «venner» av Turbulent, som er villige til å ta risiko. Han håper å fullføre denne hovedstadsrunden i midten av november.
I en påfølgende runde sikter han mot 10 til 15 millioner euro for å styrke HAAS-formelen ytterligere. «Da vil den produserte strømmen gi royalties, kWh-inntekter, men spredt over år. Det må bygges bro med kapital. Med mindre vi kan generere det selv med våre turbiner.»
Den geopolitiske og markedsøkonomiske usikkerheten i dag skaper et vanskelig klima for å finne penger. «På den annen side mangler alle energi. Det er fordelen.»
Tilbakebetalingstid på 2.5 til 4 år
Det kommersielle fokuset er ikke lenger på utviklingsland. De første turbinene ble installert i Estland, nær Paris, Chile og Bali. I dag skal det til USA, Storbritannia, Portugal, Kongo, Thailand og Taiwan.
– Vi samler flere turbiner på 50 kW og 75 kW installasjoner på en strekning av elven. Vi kan nå oppnå opptil 400 kW i kaskade. Våre installasjoner har en tilbakebetalingstid på 2.5 til 4 år. De varer i 30 år. Det er nettopp derfor det er interessant å jobbe via HAAS-formelen og samle deler av strømutbyttet selv.»
Vedlikehold er minimalt. Skift olje hvert år og turbin hvert tiende år. «Vi overvåker alle installasjoner fra Leuven. Hvis det oppstår et problem, kan vi håndtere det forebyggende.» Turbulent sysselsetter i dag sytten personer, som representerer tretten årsverk. Mekanikk-, elektro- og konstruksjonsingeniører.
En kilde: https://engineeringnet.be