Som i USA pågår debatten om hvorvidt hydroponisk dyrkede grønnsaker kan klassifiseres som økologiske i Europa. Det er delvis på grunn av tilleggene organisk sertifiserte produkter gir, men det er mer. Å dyrke hydroponisk er virkelig bærekraftig, sier industrileverandører og dyrkere. "Det er fantastiske bærekraftige initiativer, de er bare ikke økologiske," er svaret fra den økologiske industrien.
Eksempel fra USA
Tidligere denne måneden bestemte en amerikansk domstol at USDA's økologiske merke kan brukes for produkter dyrket ved bruk av beholdere eller andre hydroponiske systemer. I Europa må planter fortsatt dyrkes i jorda for å bli klassifisert som økologiske. Det ble besluttet sommeren 2017 og forblir intakt i den økologiske handlingsplanen 2021-2027 fra EU-kommisjonen, presentert i forrige uke, at jordsmonn fortsatt er en nødvendighet for den økologiske industrien.
Påslag og bærekraft
Også i Europa er det interesse for å dyrke sertifiserte økologiske produkter hydroponisk, sier industrileverandører. Det er delvis på grunn av tilleggene organisk sertifiserte produkter gir, men det er mer. "Med dagens teknikker er det utdatert å kalle bare jorddyrkede avlinger økologiske. Europa bør ta et eksempel fra USA, sier Peter van den Dool med Van der Knaap – en substratleverandør. Hans mening får bred støtte, men økologiske dyrkere tenker annerledes. "Det er fantastiske bærekraftige initiativer, de er bare ikke økologiske," sier økologisk dyrker Wim van Marrewijk.
«Jeg forstår fullt ut hvorfor den europeiske økologiske sektoren er anti. Det er nok delvis økonomisk og delvis et prinsippspørsmål, sier Jelte van Kammen, administrerende direktør i det nederlandske dyrkersamvirket Harvest House. – Likevel er det synd at vi som Europa ikke griper en så enorm, bærekraftig mulighet. Gjerne, når Europa i sin grønne avtale indikerer at de ønsker å skalere opp til økologisk.»
«Dessverre har vi ennå ikke lykkes med å få denne oppdrettsmetoden posisjonert separat i Detaljhandelsforeningen. Årsaken er at detaljhandelens innkjøp fokuserer på prisens p. Hos Harvest House har vi gjentatte ganger appellert til forhandlere om å ta utfordringen med oss. Til dags dato har vi ikke fått svar. Så vi flyr den nå til USA, hvor vi selger den som økologisk. Og vi får det tillegget som trengs for denne dyrkingsteknikken. Dette er rent økonomisk fordi det selvfølgelig ikke er bærekraftig.»
Økologisk handlingsplan
Også ifølge det nederlandske industriorganet Glastuinbouw Nederland ignorerer et større fokus på økologisk dyrking det faktum at konvensjonell, bærekraftig drivhushagebruk forårsaker mindre utslipp enn ulike typer økologisk dyrking. Det opplyste næringsforeningen som svar på Økologisk handlingsplan. – Økologisk dyrking innebærer ofte mindre produksjon per kvadratmeter, noe som betyr at det trengs mer dyrkingsareal for å opprettholde produksjonsnivået, forklarer direktør Ruud Paauwe. «Som et resultat kan økologisk dyrking faktisk føre til mer miljøpåvirkning og tap av natur og biologisk mangfold. Dessuten er det tilgjengelige dyrkingsarealet over hele verden ikke tilstrekkelig til å mette alle munner de neste tiårene. ”
Ifølge Paauwe streber Glastuinbouw Nederland etter en bærekraftig produksjonsmetode, med lav miljøbelastning per høstet produkt. – Drivhushagebruk har ambisjon om å dyrke sunne grønnsaker, blomster og planter innen 2030 i et økosystem basert på et vanneffektivt, sirkulært drivhus. Dette har praktisk talt ingen rester på produktet og utslipp av plantevernmidler og næringsstoffer til miljøet, sier Paauwe. "De moderne drivhusene muliggjør intensive dyrkingsmetoder, med høy avkastning per kvadratmeter, bruk av høyteknologi for å begrense miljøbelastningen og kontinuerlig utvikling av grønne løsninger."
Organisk nettsted
En fast sak da? Vel, nei, ikke ifølge de økologiske drivhusdyrkerne. «Hva som skjer i USA er opp til myndighetene der. Den europeiske regjeringen har tidligere gitt en klar uttalelse om substratdyrking og økologisk. Vi presser virkelig fra den økologiske sektoren for å få kontakt med mainstream landbruk, sier Michaël Wilde med organisk industriorgan Bionext.
«Den økologiske sektoren er veldig entusiastiske over den bærekraftige utviklingen som foregår i vanlig sektor, de jobber hardt der for å bli mer bærekraftig. Det er imidlertid fortsatt klare forskjeller mellom dette mer bærekraftige vanlige jordbruket og det sertifiserte økologiske jordbruket, økologisk er egentlig et systemlandbruk. Økologisk landbruk er forankret i jorda. Vi vil aldri gi slipp på det aspektet.»
Han understreker betydningen av jord for biologisk mangfold. «Økologisk har en klar tilknytning til jord, ikke bare på grunnlag av lovverket. Det spiller også en viktig rolle i de grunnleggende prinsippene om omsorg, økologi, helse og rettferdighet.»
Michael lurer også på hvordan forbrukerne ser på denne diskusjonen. «Det er også viktig å spørre seg selv hvordan forbrukeren stiller seg til dette. Jeg tror ikke forbrukere ville akseptert å kalle substratdyrking økologisk."
"Økologisk kalles organisk av en grunn"
De økologiske glassdyrkerne i samvirkelaget Nautilus Økologisk gir beskjed om at økologisk kalles økologisk av en grunn. «Det handler om sammenheng, om liv, om god forvaltning, jordforvaltning, sterke planter, biologisk mangfold, ingredienser og helse. "Organic" er en dyrkingsmetode der planten danner et symbiotisk system i forbindelse med jorden som planten får næring fra og får naturlig motstandskraft. Dette er en del av grunnprinsippene for økologisk dyrking og det er også viktig å kunne fortsette å tilby forbrukerne denne vissheten. Og heldigvis vil dette også forbli standarden når den nye EU-forordningen trer i kraft 01-01-2022."
Ikke sammenlignbar
Wim van Marrewijk, dyrkingssjef i Biokwekerij Frank de Koning, svarer: «Økologiske grønnsaker og grønnsaker dyrket på substrat er rett og slett ikke sammenlignbare. Å dyrke dem i bakken resulterer i mer næringsrike produkter med flere vitaminer. Koblingen mellom mat og menneskers velvære skyves for oss altfor lett til side i denne diskusjonen. Det har vist seg at det er en klar sammenheng mellom økologisk dyrkede grønnsaker og sunn tarmflora hos mennesker. Dette har å gjøre med den levende jorda og biotopen der økologiske drivhusgrønnsaker vokser.»
"Bærekraft skal ikke føre til tunnelsyn"
«Det som er sikkert er at bærekraftig konvensjonell hagebruk har tatt mange grep de siste årene for å gjøre avlingene mer bærekraftige og redusere bruken av kjemikalier, gjødsel, plantevernmidler, substrat og så videre ytterligere. Det finnes utvilsomt vakre, bærekraftige tiltak og det er gode nyheter for miljøet. De er bare ikke økologiske.»
– Etter hvert som økologiske drivhusgrønnsaker er i bakken, utvikles det en jordbiotop som lar plantene mate naturlig, inneholde mer innhold og utvikle seg sterkere. Dette foregår i en jord opp til grunnvannsmiljøet og det er lett 500-700 liter jord per plante, mens man på dyrkingsrenner fortsatt snakker om en substratmengde på ca 5-7 liter. Takket være alle sopp og bakterier som er tilstede, har en jord en selvkorrigerende evne, som aldri kan utvikle seg i en dyrkingsrenne på grunn av mangel på materie og tid og derfor ikke kan øke motstandskraften.»
Videre er det ifølge de økologiske dyrkerne spørsmålet: Hva er bærekraftig? Wim: «Når vi ser på direkte tilførsel av energi per kilo produkt, vinner kanskje substratdyrking. Men det er kun kostnadene ved råstoffforsyningen, energikostnadene ved utvinning og smelting av aluminiumsstøper og produksjon av plast som blir sett over, samt miljøbelastningen alt dette. Bærekraft bør ikke bli tunnelsyn; vi bør se på hele bildet. Hva bidrar egentlig til vår og planetens velvære? Igjen: det er fantastiske bærekraftige initiativer, de er bare ikke økologiske.»
Håndheve merverdi
Som svar på diskusjonen som oppsto på nett som svar på kjennelsen, handlet det også om pris. Kostnadene ved jorddyrking og andre dyrkingsformer som muligens kan bli økologiske er svært forskjellige.
Dersom reglene skulle endres i Europa for å sikre en betydelig vekst i økologisk sektor, vil det være tvil om å opprettholde en god pris for økologiske produsenter og om forbrukerne vil følge etterspørselen.
Sektoren selv bør kreve en høyere pris med et bærekraftig, økologisk produkt, mener noen. «Hvis dette lykkes, selv med en økning i tilbudet, vil «motstanden» mot ytterligere økologisk sertifisering av frukt og grønnsaker i stor grad avta. Men det, å håndheve merverdien/tilleggsprisen, er der problemet noen ganger ligger.»