Hydrogen er sett på som et viktig alternativ for å realisere energiomstillingen i veksthushagebruk. Men endringen var ikke en-to-tre. Hva er dagens situasjon og hva er fremtiden for hydrogen i denne sektoren?
Drivhushagebruk Nederland og de ledende hagebruks- og råvareindustriene jobber sammen for å skape momentum for bruk av hydrogen i veksthushagebruk. Det er samlet inn lovende ideer fra regioner og klynger, og pilotprosjekter er i startfasen.
«For å gjøre hydrogen lønnsomt og fremskynde overgangen, må vi inspirere dyrkere. Vi må vise at det er en business case. Sammen lager vi en plan for bruk av hydrogen i hagebruk. Og hvis vi kan skalere opp, vil kostnadene naturligvis gå ned, sier Anneke van de Kamp fra den ledende sektoren for hagebruk og råvarer.
Hydrogens muligheter infiltrerte også Haag politisk. Koalisjonsavtalen slår fast at veksthushagebruk har potensial til å bli ledende innen energieffektiv og sirkulær produksjon av høykvalitetsprodukter. Samtidig argumenterer regjeringen for at sektoren fortsatt er for avhengig av naturgass. I tillegg til geotermisk energi, biomasse, restvarme og elektrifisering, nevnes hydrogen som løsning.
Vi ønsker å vise produsenter at hydrogen virkelig har en business case.
ANNEKE VAN DE KAMP FRA DEN LEDENDE SEKTOREN HARTEBRUK OG RÅVARER
– Spesielt for hageklynger der geotermisk varme eller restvarme ikke er mulig, kan hydrogen være av interesse. Tenk på områder i Nord-Limburg, sier Van de Kamp.
Potensialet til hydrogen er også synlig på europeisk nivå. I midten av september kunngjorde EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen opprettelsen av en hydrogenbank. Beløpet i denne banken er 3 milliarder euro. Ifølge Van de Kamp er dette et godt grep. «Denne banken øker levedyktigheten til hydrogen i hagebruk. Tross alt må hydrogen utvikles i større skala enn bare i Nederland.»
Høy sannsynlighet for mangel
Van de Kamp påpeker at hver sektor ønsker å bli mer bærekraftig i årene som kommer. Dette øker trykket på hydrogenet. – Det er så mange initiativer som er avhengige av hydrogen. Potensialet for mangel er stort. Det er bra at Brussel er klar over dette.» Og selv om overgangen til hydrogen vil koste mer enn 3 milliarder euro i praksis, påpeker Van de Kamp at dette er et tegn på gode nyheter. intensjoner.
Men Van de Kamp mener EUs mål om å produsere rundt 10 millioner tonn rent hydrogen innen 2030 er noe ambisiøst. «Hvis vi kan sette minst halvparten av dette i praksis, kan vi allerede være veldig fornøyde. Uansett vil disse ambisjonene føre til en skalaøkning, og det er dette vi trenger for å holde kostnadene nede.»
Ifølge Van de Kamp vil det ikke være lett å koordinere tilbud og etterspørsel godt. Det trengs betydelig infrastruktur for å levere hydrogen til forbrukeren. Konsesjonsprosessen må også justeres. – Dette krever god koordinering. En individuell produsent kan ikke organisere dette. Derfor er det viktig at slike prosjekter, som for geotermisk energi, gjennomføres i samarbeid med offentlig-private parter og forskningsorganisasjoner.»
Å bringe kunnskap til sektoren
Van de Kamp sa at det også er viktig å bringe eksisterende kunnskap og teknologi til industrien for å anvende hydrogen. «Entreprenører kan inspirere hverandre og vise hva som er mulig. Som et drivhushagebruksselskap i Nederland og en ledende hagebruks- og råvareindustri, spiller vi også en rolle i dette.»
Det er ikke det at ingenting er kjent om bruken av hydrogen, understreker Van de Kamp. «Vi har studert dette i årevis. Teknologien for produksjon og applikasjon er stort sett der allerede. Det haster nå er bare større enn det var for mange år siden.'
Et annet problem som fortsatt er uklart er lisensieringsprosessen. Men, som med geotermisk energi, forventes det å være en kompleks prosess. «Derfor er en av prioriteringene for de kommende årene også å få mer klarhet rundt denne prosessen. Entreprenører trenger dette for å tenke nøye gjennom om de vil og kan ta dette skrittet, sier Van de Kamp.
Hydrogen vil ikke være den ideelle løsningen for alle drivhus. «Drivhushagebruk har den luksusen å ha mange bærekraftige alternativer. Og disse valgene vil også variere fra region til region. I enkelte områder kan geotermisk energi eller restvarme være den beste løsningen, sier Van de Kamp.