Jordbærplukkingssesongen i Son La-provinsens pittoreske landskap bringer en mengde aktivitet og økonomiske muligheter til lokale bønder. Årets innhøsting var spesielt lovende, med priser fra 150 til 200 millioner vietnamesisk dong per hektar, noe som ga en stabil inntekt for oppdrettsentusiaster. Innhøstingen varer vanligvis fra november til april, og markerer kulminasjonen av måneder med forsiktig dyrking og stell.
I urbane sentre som Hanoi oversvømmer en tilstrømning av Sơn La-jordbær markeder, og fengsler forbrukere med et bredt spekter av priser og pakkestørrelser. Jordbær selges mye fra veileverandører til nettbutikker, med priser som varierer fra 25,000 80,000 til 500 XNUMX vietnamesisk dong for en XNUMX grams boks. En rekke størrelser og prisstrategier møter en rekke forbrukerpreferanser, med mindre varianter som ofte favoriseres for sin mer intense smak.
Suksesshistorien strekker seg utover travle markeder ettersom bønder som Mr Minh Tien omfavner kraften til både offline og online salgskanaler. Ved å tilby innsikt i forbrukeratferd, fremhever Mr. Tien populariteten til mindre jordbær, verdsatt for deres rike smaksprofil. I mellomtiden kjøper kunnskapsrike forbrukere som Nguyet Minh fra Ku Gii-distriktet i bulk, og bruker næringsverdien til jordbær til å lage hjemmelagde retter som sirup.
Hoang Tuyet, en jordbærgrossist fra Muc Chau, dykker ned i hjertet av produksjonen, og kaster lys over prisdynamikk og distribusjonskanaler. Med jordbærpriser som varierer fra 40,000 100,000 til XNUMX XNUMX vietnamesisk dong per kilo, spiller grossister en nøkkelrolle i å koble landlig overflod med urban etterspørsel. Spesielt bidrar kooperativer som Xuân Quế betydelig til provinsøkonomien ettersom et mangfoldig utvalg av jordbær leveres til både det innenlandske og internasjonale markedet.
Når vi snakker om inneværende sesong, uttrykker Mr. Nguyen Van Nam, direktør for Xuân Quế Cooperative, optimisme midt i utfordringene, og understreker viktigheten av bærekraftig vekst og kvalitetssikring. Etter å ha høstet og solgt over 1,000 tonn jordbær, er kooperativet fortsatt forpliktet til å opprettholde kvalitetsstandarder og utvide markedsrekkevidden.
Ettersom Son La diversifiserer landbruket, har initiativer som agriturisme dukket opp, og tilbyr besøkende en oppslukende opplevelse blant jordbæråkrene. Disse virksomhetene øker ikke bare økonomisk avkastning, men skaper også større bevissthet om verdien av lokale produkter.
Midt i velstanden kommer imidlertid bekymringer om kvalitetskontroll og merkevarebygging. Uten streng tilsyn og merkevareutvikling risikerer San Las jordbærindustri å bli offer for svingende markedsetterspørsel og forfalskede produkter. Å bygge forbrukertillit og skape en særegen merkevare er avgjørende for å sikre bransjens langsiktige levedyktighet.