Med årene har torv blitt kjent som et uholdbart produkt. Derfor forsøker bedrifter i mange bransjer så vel som i hagebruksnæringen å minimere bruken av det og er ivrige etter å finne alternativer eller tilskudd til torv som substrat. Men hva er miljøpåvirkningen av nye eller eksisterende andre råvarer for vekstmedier? Kunnskapssenteret for substrater, RHP, jobber hardt for å gjøre denne påvirkningen mer transparent, samt produksjonen og de forventede egenskapene til disse vekstmedieproduktene. Fra februar til april vil de også organisere webinarer (gratis) om Acting with New Growing Media (NGM). Endringene diskuteres ut fra 8 ulike aspekter som i stor grad karakteriserer et underlag.
Hein Boon.
Sett det i sammenheng
I hagebruk fungerer torv meget godt som råstoff for underlag. Det har imidlertid en viss innvirkning på miljøet – torv består hovedsakelig av karbon og når den oksiderer vil det frigjøres CO2 i luften – og den har derfor blitt mindre sosialt akseptabel. Hver råvare har imidlertid en innvirkning på miljøet, for eksempel må kokosmarg komme langveisfra og trefiberproduksjon krever en del energi. Derfor er det viktig å sette det i sammenheng, forklarer Hein Boon i RHP. Av denne grunn jobber voksende mediebedrifter sammen på europeisk nivå for å skape et såkalt «SubstrateFootprint». "For øyeblikket, i HortiFootprint, beregnes miljøfotavtrykket til blomster og grønnsaker ved å bruke metoden for livssyklusvurderinger (LCA). Med SubstrateFootprint ønsker vi å beregne påvirkningen av underlag på en entydig og transparent måte. Den beregnede påvirkningen danner input for HortiFootprint. Dessuten vil substratfotavtrykket gjøre det enkelt for dyrkere å se virkningen av substratet de bruker eller ønsker å bruke."
Ansvarlig produksjon
På den annen side er det også viktig at de ulike vekstmediene er ansvarlig produsert. Når det gjelder torv tok industrien initiativet til å ta ansvarlige valg og gjøre prosessen så transparent som mulig. «Det meste av torven kommer fra nedbrutte torvmarker», sier Boon. – For disse torvmarkene oppstår nye muligheter for en sunnere fremtid ved å sikre best mulig utvikling etter avsluttet torvproduksjon. Preferanse er alltid restaurering som ikke bare hindrer pågående CO2-utslipp, men også muliggjør utvinning av et funksjonelt økosystem som kan akkumulere torv igjen. Slik skapes det «vinn-vinn»-muligheter for både naturvernorganisasjoner og torvnæringen», forklares det i RPP. nettsted.
Også for andre vekstmedier er ansvarlig produksjon viktig og å få RHP-sertifikatet. «For trefiber er det nødvendig med et FSC-varemerke. Også når man ser på kokostorv, som kommer langveisfra, er det viktig at arbeidstilstanden og bruken av vann overvåkes.»
Nye voksende medier
Det tredje aspektet RHP er opptatt med er å gi kunnskap om aktivt arbeid med nye voksende medier. I mange år, nå, har bruken av torv gått ned. "Rundt år 2000 var 90 % av substratene på markedet torv, mens det i 2019 sank til 63 %", forklarer Boon. "I ganske mange år har industrien lett etter nye eller eksisterende råvarer for å redusere eller erstatte bruken av torv." Det er imidlertid ikke så enkelt og raskt å introdusere et nytt råmateriale for vekstmedier. «Hvert råmateriale har sin innvirkning i en blanding og også sine egne spesielle egenskaper. Man kan ikke bare erstatte en med en annen. Derfor jobber vi med å samle og dele kunnskapen som gjør at dyrkere kan bruke dette produktet. Vi tar for oss åtte faktorer som ligger til grunn for vekstmediene; plantesikkerhet, ernæring, pH-atferd, fysiske egenskaper, stabilitet, sårbarhet (for f.eks. sopp), holdbarhet og bruk. Dette forenkler for eksempel også beslutningen for dyrkeren om å skifte til et annet substrat."
I en serie på fem webinarer, som starter denne torsdagen for RHP-medlemmer (70 selskaper totalt), vil RHP starte med å gi dem mer informasjon om NGM og hvordan de kan bruke det. Fra mars vil de også arrangere seminarer for alle andre konsulenter over hele verden, klikk her for programmet.
For mer informasjon:
RHP
Galgeweg 38
2691 MG 's-Gravenzande
info@rhp.nl
www.rhp.nl/en/home