Under Farm to Fork-strategien har EU-kommisjonen satt et mål om at minst 25 % av jordbruksarealet i EU skal være under økologisk landbruk innen 2030. Dette er et viktig element i den europeiske grønne avtalen. For å nå dette målet vil det kreve utvikling og spredning av nye økologiske kultivarer, og det EU-finansierte LIVESEED-prosjektet (forbedre ytelsen til økologisk landbruk ved å øke innsatsen for økologisk frø og planteforedling over hele Europa) forsøkte å støtte dette ved å takle spørsmålet om tilgjengelighet av økologisk frø og kvalitet fra en rekke vinkler, fra markedsaspekter til regulering. Prosjektet ble lansert i 2017 og samlet 48 organisasjoner fra 18 europeiske land, inkludert planteforskere, avlingsoppdrettere, frøprodusenter, økologiske foreninger og forhandlere.
Nye tilnærminger
En av forskerne som er involvert er Edwin Nuijten, en planteforsker ved De Beersche Hoeve i Nederland, som ledet en del av arbeidsplanen som fokuserte på hvordan ulike avlstilnærminger kan støtte og styrke hverandre. "Avl handler ikke bare om å produsere den beste planten for det beste åkeren, men det er også en prosess, vi må også ta hensyn til de sosiale aspektene," sier han. LIVESEEDs mål var å kombinere de beste elementene fra ulike planteforedlingsmetoder.
Konsortiet identifiserte fire spesifikke tilnærminger, referert til som økosystembasert, fellesskapsbasert, egenskapsbasert og bedriftsbasert. Økosystembaserte tilnærminger undersøker hvordan en avling samhandler med og kan bidra til det omkringliggende miljøet. Fellesskapsbaserte tilnærminger har en sterk forbindelse mellom oppdretter og dyrkere, og søker å maksimere samfunnsverdien for dem. Egenskapsbaserte tilnærminger forfølger bredere samfunnsmessige fordeler ved å forbedre spesifikke egenskaper, som å øke konsentrasjonen av essensielle vitaminer i avlinger, mens bedriftsbaserte tilnærminger søker å maksimere profitt og minimere kostnader. "Disse er alle verdidrevne, men verdiene deres er forskjellige," legger Nuijten til. "Dette er ikke for å si at noen verdier er bedre enn andre, men for å spørre hvordan vi kan koble dem sammen slik at de styrker hverandre og forbedrer økologisk og sosial motstandskraft."
Kunnskapsplattform
Konsortiet samlet informasjon om avlsteknikker og publiserte en rekke forskningsartikler. Mer enn 800 økologiske bønder ble konsultert om ulike aspekter knyttet til planteforedling og frømarkeder, og LIVESEED bidro til utvidelsen av Organic Farm Knowledge Platform med en dedikert seksjon om disse temaene. LIVESEED-prosjektet utviklet også en ruterdatabase i EU-skala som gjør at frøleverandører kan legge inn tilbud i andre nasjonale databaser med én enkelt oppføring.
Teamet jobber nå med implementeringen av funnene deres, og utarbeider retningslinjer for implementering av en kombinert avlstilnærming. Situasjonen er akutt, siden utvikling av nye avlingssorter er en langsom prosess, og oppdrettere må handle nå for å forberede seg på landbruksutfordringer i fremtiden, som strammere restriksjoner på bruk av plantevernmidler og et endret klima. I tillegg, bemerker Nuijten, er bønder og forbrukere truet av funksjonssvikt i planteforedlings- og frømarkedet. "Når du ser på konvensjonell avl, dominerer to eller tre selskaper markedet for hver frukt og grønnsak. Hvis ett selskap avslutter avlsprogrammet, er bøndene helt avhengige av det andre.
"Selv for konvensjonelt landbruk er ikke situasjonen bærekraftig," forklarer han. «Økologisk frø- og planteavl kan gi en mulighet til å tenke på mer bærekraftige avlsmetoder. Vi må utvikle mange flere nye alternativer, så denne ressursen er nyttig for alle bønder, sier Nuijten. "Det sies ofte at økologisk mat er for dyrt, men man kan si at konvensjonell mat er for billig - ta skjulte kostnader i betraktning og et annet bilde dukker opp."