Det globale matsystemet er uholdbart. Selv om den er verdt omtrent 8 billioner dollar årlig, er dens negative virkning verdsatt til omtrent 12 billioner dollar. Og dette er ikke systemets eneste motsetning. Rundt om i verden er matsystemer påvirket av klimaendringer (på grunn av forstyrrende vær og stigende temperaturer) og gir betydelige bidrag til det (gjennom klimagassutslipp og ødeleggelse av biologisk mangfold). De millioner av jobbene de gir er ofte av lav kvalitet og dårlig betalt. Og det viktigste er at de mislykkes i sitt endelige formål om å levere rimelig, sunn mat til alle, skriver Simon Zadek på eijnsight
Det globale matsystemet er uholdbart. Selv om den er verdt omtrent 8 billioner dollar årlig, er dens negative virkning verdsatt til omtrent 12 billioner dollar. Og dette er ikke systemets eneste motsetning. Rundt om i verden er matsystemer påvirket av klimaendringer (på grunn av forstyrrende vær og stigende temperaturer) og gir betydelige bidrag til det (gjennom klimagassutslipp og ødeleggelse av biologisk mangfold). De millioner av jobbene de gir er ofte av lav kvalitet og dårlig betalt. Og det viktigste er at de mislykkes i sitt endelige formål om å levere rimelig, sunn mat til alle, skriver Simon Zadek på eijnsight.com.
Fordi det globale matsystemet er fundamentalt ulevedyktig, er endring uunngåelig. Men de radikale reformene som trengs for å skape en inkluderende, bærekraftig sektor som produserer nærende mat til verdens befolkning, kan ha ødeleggende kortsiktige konsekvenser. Hvis vi tar feil tilnærming, kan det å innlemme de faktiske produksjonskostnadene i matsystemer utløse omfattende konkurser, ødelegge arbeidsledigheten på landsbygda, øke prisene og øke fattigdommen.
Den beste måten å oppnå en rask, rettferdig og trygg overgang til et bærekraftig globalt matsystem som kan levere rimelig, sunn mat til alle er imidlertid et spørsmål om heftig debatt. Dette gjenspeiles i de heftige og stort sett uproduktive diskusjonene som finner sted i oppkjøringen til FNs toppmøte om matsystemer, som skal holdes under FNs generalforsamling denne måneden.
Fra et produksjonssynspunkt er talsmenn for regenerativt jordbruk sterkt imot en ny generasjon jordfri matproduksjon, som laboratoriedyrket "alternativt protein" og vertikalt jordbruk. Men det er vanskelig å skalere regenerativt jordbruk raskt. Jordfrie systemer må være en viktig del av løsningen, gitt deres dramatisk reduserte karbonfotavtrykk og vannbruk, minimal innvirkning på biologisk mangfold og potensial for raskt å levere billig, sunn mat i stor skala.
Finansens rolle i denne overgangen er ikke mindre kontroversiell.
Det er en viss fordel å klage på utilbørlig innflytelse fra et begrenset antall private aktører på beslutninger som påvirker hele det globale matsystemet. Finansiering – ønsket om å maksimere risikojustert finansiell avkastning – øker i det globale matsystemet, og markedskonsentrasjonen øker. For eksempel kontrollerer bare ti selskaper halvparten av verdens frømarked, og fire landbruksbedrifter står for 90 % av den globale kornhandelen. Bare 1 % av landbruksbedriftene eier 65 % av tilgjengelig jordbruksland.
Fordi det globale matsystemet er fundamentalt ulevedyktig, er endring uunngåelig. Men de radikale reformene som trengs for å skape en inkluderende, bærekraftig sektor som produserer nærende mat til verdens befolkning, kan ha ødeleggende kortsiktige konsekvenser. Hvis vi tar feil tilnærming, kan det å innlemme de faktiske produksjonskostnadene i matsystemer utløse omfattende konkurser, ødelegge arbeidsledigheten på landsbygda, øke prisene og øke fattigdommen.
Den beste måten å oppnå en rask, rettferdig og trygg overgang til et bærekraftig globalt matsystem som kan levere rimelig, sunn mat til alle er imidlertid et spørsmål om heftig debatt. Dette gjenspeiles i de heftige og stort sett uproduktive diskusjonene som finner sted i oppkjøringen til FNs toppmøte om matsystemer, som skal holdes under FNs generalforsamling denne måneden.
Fra et produksjonssynspunkt er talsmenn for regenerativt jordbruk sterkt imot en ny generasjon jordfri matproduksjon, som laboratoriedyrket "alternativt protein" og vertikalt jordbruk. Men det er vanskelig å skalere regenerativt jordbruk raskt. Jordfrie systemer må være en viktig del av løsningen, gitt deres dramatisk reduserte karbonfotavtrykk og vannbruk, minimal innvirkning på biologisk mangfold og potensial for raskt å levere billig, sunn mat i stor skala.
Finansens rolle i denne overgangen er ikke mindre kontroversiell.
Det er en viss fordel å klage på utilbørlig innflytelse fra et begrenset antall private aktører på beslutninger som påvirker hele det globale matsystemet. Finansiering – ønsket om å maksimere risikojustert finansiell avkastning – øker i det globale matsystemet, og markedskonsentrasjonen øker. For eksempel kontrollerer bare ti selskaper halvparten av verdens frømarked, og fire landbruksbedrifter står for 90 % av den globale kornhandelen. Bare 1 % av landbruksbedriftene eier 65 % av tilgjengelig jordbruksland.